AHO Logo

Digital Urban Living

AHO
AHO

About

The project focuses on how digital technologies and media enable new ways of designing urban services and positively affect issues of urban liveability, sustainability, design and governance of cities and urban space. More »

Strategier for digitale bytjenester

Digital teknologi er en sentral del av samfunnsutvikling og hverdagsliv, og blir stadig viktigere i byutviklingen. Dagens digitale by kommer til uttrykk gjennom den pågående digitaliseringen av tjenester, institusjoner og infrastrukturer, og gjennom de hundrevis av digitale og urbane tjenestene og applikasjonene som preger innbyggernes byliv. Digitale bytjenester har stadig mer innvirkning på byliv, byutvikling og forvaltning. I dag påvirker digitale systemer, verktøy og tjenester ikke bare hvordan byer er planlagt og styrt, men også mange aspekter av hverdagslivet. Det finnes et stort spenn av strategier for hvordan myndigheter, virksomheter og privatpersoner forholder seg til disse utviklingstrekkene. Til tross for dette er digitale bytjenester i liten grad gjenstand for overordnet bypolitikk eller statlig regulering.

[Introduksjon til boken Strategier for digitale bytjester, Master i Urbanisme (AHO), 2018]

Når vi snakker om digitale tjenester i bysammenheng, mener vi ikke bare tradisjonelle servicefunksjoner som i offentlige tjenester, men et stort og voksende mangfold av digitale tjenestetilbud. Dette kan være verktøy for effektiv forvaltning, smart mobilitet og kommunikasjon med befolkningen, men også digitale nettverk som etablerer sosiale arenaer som har innvirkning på bruken av byen og dens rom, slik som for eksempel delingstjenester, sosiale medier og handel.

Vi velger å bruke betegnelsen ’digitale bytjenester’ i stedet for å snakke om ’smarte byer’. Sistnevnte brukes både internasjonalt og nasjonalt om digital byutvikling, men har gjerne et sterkt teknologi- og systemfokus. Ofte er det snakk om komplette ‘løsninger’ for byer utviklet av store digitale virksomheter, men betegnelsen benyttes gjerne også i politisk- og forvaltningsmessig sammenheng, som uttrykk for et ønske om å rasjonalisere offentlig tjenesteyting i byen gjennom styring og koordinering av ressurs- og tidsbruk. I de seneste årene har særlig oppmerksomhet blitt viet innsamling og behandling av store datamengder både om hvordan byen brukes og om fysiske miljøfaktorer. Overvåkning av infrastruktur med sensorer, trafikale systemer og ressursplanlegging er typiske eksempler på dette.

Når vi så lanserer betegnelsen ’digitale bytjenester’, er det for å understreke viktigheten av et sterkere fokus på byen som sted og ressurs – fysisk, romlig, sosialt, kulturelt. Det dreier seg om steder og ressurser som, forestiller vi oss, kan utbedres og styrkes ved å bli koblet til digital teknologi, altså ved å bli utviklet til digitale bytjenester. Sånn sett argumenterer vi også for viktigheten av å se byen ikke kun som en avgrenset og fastlagt størrelse, men som en foranderlig og dynamisk størrelse, ja, som et mulighetsfelt.

Urbane digitale tjenester kombinerer data, infrastruktur og mennesker på måter som tjener kommersielle og/eller samfunnsmessige formål i byen. Digitale systemer basert på “big data” – altså på innsamling og analyse av store mengder informasjon – blir stadig mer brukt i styring, planlegging og offentlige tjenester såvel som i policyutvikling og beslutningsprosesser. Samtidig har disse dog også andre uforutsette effekter på byen. Et eksempel på en innflytelsesrike digital bytjeneste er Airbnb, som forbinder eiendomsbesittere med betalende gjester gjennom en global, digital plattform utenom de klassiske hoteller. Et andet er det kontroversielle “smart mobility”-firmaet Uber, som tilbyr transport på en kundevennlig måte utenfor etablerte kollektive transportsystemer. Globale digitale aktører som Google, Amazon og Facebook gjør seg stadig mer gjeldende også i lokale prosesser og legger i stor grad rammene for hvilke forventninger innbyggere og politikere har til digitale tjenester.

Det finnes mye ønsketenking og visjonære ideer knyttet til utvikling og implementering av digitale tjenester i- og for byen. Mange aktører har meldt seg på banen: kommuner, myndighetsorganer, nærings- og interesseorganisasjoner. Ikke desto mindre viser kartlegging av digitale tjenester (det vil si tjenester som tar byens rom og liv som utgangspunkt eller resultat), at det vel så ofte er tjenester vi ellers ikke tenker på som urbane, som har størst betydning for byens liv og form. Tenk bare på alle de mulighetene sosiale medier som Facebook gir for organisering på lokalt nivå i møte med store og små utbyggingsplaner i norske byer.

Denne boken er skrevet av studenter på videreutdanningsprogrammet Master i urbanisme ved Institutt for urbanisme og landskap. Den kartlegger problemer, utfordringer og muligheter i utformingen av lokale og nasjonale strategier knyttet til digitale tjenester sett i en bymessig kontekst. Dette skjer blant annet gjennom intervjuer med nøkkelpersoner innen offentlig forvaltning, politikk, næringsliv og forskning. De i alt åtte prosjektene som her presenteres representerer delstudier av hvordan smartbytenkningen, bredt forstått, blir forsøkt inkorporert i norske byer. Et gjennomgangsspørsmål er hvilke konsekvenser den nye smartby-agendaen har, utover effektivisering og optimalisering, for innbyggerne selv, for eksempel i form av økt (eller begrenset) medvirkning og demokrati. Særlig peker flere av bokens tekster på manglende forståelse for hvordan digitaliseringen virker inn på hvordan makt, innflytelse og muligheter spiller seg ut i forholdet mellom myndigheter og virksomheter sett som tjenesteytere og innbyggerne som ‘mottakere’ av tjenestene. Et beslektet tema i boken er også at den fysiske planlegging forandrer seg og antar nye former på grunn av endringer i måten vi i dag kommuniser med hverandre på.

Boken er et resultat av et samarbeid med AHOs forskergruppe Digitalt Byliv, som har som mål å utvikle mer inkluderende og tverrfaglige perspektiver på hvordan arkitekter, designere og byplanleggere jobber med utviklingen av digitale tjenester og produkter for urbant hverdagsliv. Det dreier seg blant annet om å se ‘design’ som en aktivitet som er innrettet mot å utforme digitale tjenester knyttet til informerte og spesifikke målsetninger for byens rom og liv. I dag kommer nemlig både urbanistenes og de digitale designernes kunnskaper om muligheter og utfordringer til kort i dette kryssningsfeltet.

photo by Roman Harald (CC BY-NC-ND 2.0)

 

View all news »

Leave a Reply