AHO Logo

Blog: Urbanism and Architecture – Karl Otto Ellefsen

AHO
AHO

RKV. Kritikk av AHO-prosjektet ÅPENT KVARTAL

Informasjonen om parallelloppdragene og selve prosessen har blitt delt med og åpnet for en gruppe studenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Dette studentprosjektet bygger på noen andre forutsetninger enn de øvrige parallelloppdragene når det gjelder behov for sikkerhet, program og arealbehov og tomteforutsetninger.

Evalueringsutvalgets innstilling juni 2015.

Studentoppgave ved arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Studenter og veiledere ved AHO

Studenter og veiledere ved Columbia University NY

A Hovedtrekkene i prosjektet

Studentene konstaterer at det eksisterende regjeringskvartalet mellom Møllergata og Akersgata framstår som «øde, ugjennomtrengelig og utrygt». Området er preget av at bygninger som ikke har noen god relasjon til hverandre. Det velges en arkitekturhistorisk tilnærming, og det gis grundige karakteristikker av alle de historiske bygningene og de romlige forbindelsene mellom dem, i og omkring regjeringskvartalet.

Prosjektet fra AHO viser en særlig interesse for Viksjøs modernisme, også som uttrykk for norske demokratiske tradisjoner, og dette manifesterer seg i et ønske om å bevare Y-blokken. Intensjonen er å undersøke i hvilken grad modernismens prinsipper – slik Viksjø tolket dem – kan brukes til å utvikle det nye RKV. Studentene ser de dårlige forbindelsene mellom øst og vest som en av de store utfordringene som den nye organiseringen av denne delen av byen skal løse.

Den nye bebyggelsen ordnes i det rettvinklede systemet som Høyblokken og G-blokken følger. Y-blokken bevares både som en del av og som et unntak fra dette systemet. Med støtte i denne ortogonale geometrien plasseres to nye høyhus omkring Høyblokken ut mot Møllergata. I den nordlige delen av planområdet kan det senere plasseres tre noe lavere høyhus. På denne måten oppstår det to enklaver som hver er sammensatt av tre høyere bygninger. De nye bygningene møter, på grunn av det ortogonale systemet, den eksisterende konteksten i litt skjeve vinkler.

Høyblokken spiller en avgjørende rolle i dette forslaget som forbilde for det som skal bygges. Teamet fra AHO ønsker ikke å overdøve Høyblokken og på denne måten svekke dette betydelige historiske minnet. Ved å tilføre nye bygninger med samme høyde som Høyblokken vil den nye bebyggelsen framstå som «en hensynsfull fortsettelse[n] av horisonten i Oslo». For å redusere bygningshøyden innføres derfor nedsenkede hager og en kommunikasjonsetasje med fellesarealer under terreng.

Mens nye bygninger får samme høyde som Høyblokken, blir to etasjer lagt til på Y-blokken. Tilbygget får et annet fasadeuttrykk enn det eksisterende, og store deler av underetasjen fjernes slik at størstedelen av Y-blokken blir stående på søyler og ikke lenger blokkerer for forbindelser og siktlinjer både mot øst og vest. For å imøtekomme arealkravene i programmet blir også G-blokken forhøyet med en ekstra etasje. Et argument bak dette er også at G-blokken på denne måten kan inngå mer likeverdig i bygningskomposisjonen.

De senkede områdene, som følger det ortogonale nettet og gir lys til kommunikasjonsetasjen, fører til en serie av stramt avgrensede forbindelser mellom øst og vest. Nivået under og mellom husene får på denne måten karakter av en fotgjengerplass for både opphold og passasje, med flytende eller vage romdannelser.

Prosjektet viser tre hovedinnganger for publikum: én ved Høyblokken, én ved Møllergata 19 og én i den nordlige bebyggelsesenklaven. Personalinnganger er trolig spredt over området med direkte inngang i hver bygning. Alle innganger forbindes gjennom den underjordiske kommunikasjonsetasjen til all utbygging i første fase.

Teksten til studentprosjektet forteller at organiseringen av bygningene fører til at arbeids- og oppholdsarealer vender mot rom som reflekterer hvilken sesong det er, tidspunktet på dagen og solorientering. Dette får man til ved en kombinasjon av passasje, adgang og gjennomgang. Intensjonen er å tilføre offentlig tilgjengelige funksjoner for å ta i bruk byrommene, men kun få steder blir det konkretisert hvordan disse funksjonene vil kunne bli lagt inn. Deichmanske bibliotek pekes ut som et mulig kulturhus, utstillings- og informasjonssenter, men for øvrig finner Evalueringskomiteen ingen konkret anvisning om hvor og hvordan offentlige funksjoner kan gjøre at flaten kommer i bruk.

Møllergata opprettholdes som bilgate i dette forslaget, men gata vil skifte karakter fordi noen av de eksisterende bygningene langs gata fjernes. Romlig oppstår derfor en dobbelthet mellom den måten eksisterende bygninger definerer vestsiden av Møllergata på, og den måten de nye høye bygningene plasserer seg på, tilbaketrukket med hager ut mot gata. Grubbegata åpnes og gir adgang til alle de nye bygningene.

B Evaluering

1 Tolking av programmet

Studentforslaget fra AHO har inkludert eksisterende bygningsmasse, redusert arealnormen og bygget ut hele området i første fase. Teamet har ikke levert noen digital modell, og beregningene baserer seg derfor på tall oppgitt i prosjektet. For sammenligningens skyld omfatter her tall for første etappe den nye bygningsmassen sør for Ring 1. Disse viser et BRA på 57 552 m2, hvorav 42 020 m2 er over bakken. Utbygging i det utvidede tomteområdet omfatter BRA 87 274 m2, hvorav 69 200 m2 er over bakken.

Forslaget baserer seg på noen andre forutsetninger enn de andre parallelloppdragene, både når det gjelder arealer, forutsetninger for hvilke bygninger som skal bevares eller fjernes, og tolking av sikkerhetskravene. Det reduserte arealet begrunnes med en antakelse om at arealforbruket per ansatt som ligger til grunn for programmet, vil vise seg uhensiktsmessig stort.

Samlet betyr disse avvikene fra programmet at AHO-prosjektet ikke umiddelbart kan sammenlignes med de øvrige besvarelsene.

2 Byplangrep

Det kan virke litt paradoksalt at interessen for byens institusjonshistorie og for arkitekturhistorien fører til at prosjektet så å si fastfryser arkitekturhistorien ved modernismen – også når det gjelder byorganiseringen. Der Viksjøs bygninger forholdt seg både forstående og kommenterende til for eksempel Bulls arkitektur, introduserer AHO i denne nye byarkitekturen en fortolking av 1950-tallsmodernismen som ligger tett på den originale.

Resultatet av denne ideen er en formasjon av bygninger i en kontekst av «floating space», altså delvis avgrensede rom som flyter over i hverandre. Denne sammenhengende flaten kan uten tvil få større kvaliteter med mer bearbeiding i form av grøntareal og strukturer enn det som er vist i forslaget. Den visuelt sammenhengende flaten med de senkede hagene vil også på en fin måte oppfylle forfatternes intensjoner om å skape gode fotgjengerforbindelser mellom øst og vest. Rommene mellom de nye bygningene synes å ha fått mer oppmerksomhet enn gateløpene omkring. Ved å ta utgangspunkt i det som kalles «den etablerte geometrien i området», som Høyblokken spiller opp til, oppstår det problemer med å tilpasse prosjektet til geometrien i kvartalene omkring. Derfor dannes det rom som Evalueringskomiteen finner problematiske når de vurderes i en bystrukturell sammenheng. Spesielt gjelder dette de store grønne åpningene mot Møllergata, som rent romlig vil endre dette gateløpet til en blanding av fragmenter fra den gamle kantbebyggelsen og nye bygninger på grønne flater.

3 Arkitektonisk uttrykk

I prosjektet gjøres det mye ut av målet om å senke den generelle høyden på de nye bygningene. Dette underbygges med to visualiseringer som viser prosjektet med fullt og med redusert arealprogram. I begge tilfellene vil bysilhuetten stå fram med to samlinger av høye bygninger, en ved Youngstorget og en nord for Ring 1. Visualiseringene som gjør rede for fjernvirkningen, er diagrammatiske med de nye bygningene vist som hvite søyler. Dette gjør det noe vanskelig å vurdere effekten forslaget vil ha for bysilhuetten.

Rent proporsjonsmessig tolker de nye bygningene Høyblokken, og den samlede komposisjonen av bygninger synes å være resultat av en undersøkelse av prinsippene innenfor en bestemt del av modernismen i arkitekturen. På fasadene av de nye bygningene vises likevel et diagonalt mønster som muligens skal forstås som en arkitektonisk nytolking av selve fasaden innenfor modernismens rammer.

Y-blokken forandres både i høyde og i basen. Det er vanskelig på grunnlag av tegningene og modellene å vurdere virkningen av disse endringene, men det finnes gode forbilder for denne typen transformasjoner. Også de ekstra etasjene på G-blokken er bare vist diagrammatisk. Evalueringskomiteen vil peke på at det gjennom disse tilbyggene skjer en vesentlig endring mellom vertikaliteten i Høyblokken og horisontaliteten i Y-blokken. Dette endrer den kompositoriske spenningen i anlegget, og komiteen mener dette reduserer kvaliteten i byarkitekturen.

Den valgte geometrien fører til at en ny høy bygning blir lagt i forlengelsen av det østlige benet på Y-blokken. Dette bygget blir svært markant sett fra Youngstorget og samspiller med Møllergate 19 på en uheldig måte. Det er skjøvet til side fra midtlinjen, men ikke så mye at det skapes en tydelig asymmetri, men kun en uartikulert skjevhet.

4 Bygningskomplekset, plan og organisering

Prosjektet viser meget slanke bygningskropper som gir bra med dagslys, men som også kan føre til mindre effektive bygninger fordi servicearealene tar opp velbelyste områder. De smale bygningene kan også gi mindre muligheter for arealeffektive aktivitetsbaserte arbeidsplassløsninger. Prosjektet ønsker å vise at «smart working», deling av arbeidsplasser, kan redusere arealbehovet med 25–35 %. Planløsninger for etasjene med kontorarbeidsarealer er ikke vist, så det er vanskelig å vurdere dette med bakgrunn i prosjektet.

Det mest vesentlige avviket fra programmet dreier seg om regjeringens ønske om å skape et godt integrert RKV som kan styrke samhandling mellom departementsfunksjonene og være et redskap for å modernisere og effektivisere statsadministrasjonen. Studentforslaget fra AHO bygger, til tross for de underjordiske forbindelsene, på en modell med solitære kontorkomplekser. Dette konseptet har ikke lagt spesielt vekt på det å kunne danne grunnlag for et departementsfellesskap, og dette aspektet ved et regjeringskvartal er derfor lite omtalt. Planen for kommunikasjonsetasjen viser kun i mindre grad klare fellesarealer, til tross for at det er lagt inn atrier for dagslys i deler av dette planet. Prioritert kommunikasjon mellom byggene ser ut til å være utomhus, og avstandene er til dels lange.

5 Landskap og parkarealer

Prosjektet behandler bakkeplanet som en sammenhengende flate som er en del av bygulvet. Dette belagte gulvet strekkes ut mellom bygningene og gir rom for senkede hager. Hagene fungerer som lysgårder for kommunikasjons- og fellesarealene under bakken. De senkede hagene skal plantes med trær som kommer opp av lysgårdene og danner rom også på gateplan. Ved dette grepet blir den harde flaten delt opp i mer private gårdshager som skal gi en sterk estetisk opplevelse som varierer både fra hage til hage og med årstidene. Hagene dekker et svært lite areal i den samlede bebyggelsen.

6 Byrom

Gjenbruk og videreføring av det modernistiske byrommet er sammen med ønsket om vern av regjeringsbygningene de sentrale elementene i formgivningen av prosjektet. Det kollektive minnet om området er ikke bare båret av enkeltobjektene, men også av romsammenhengene. De etablerte modernistiske romsammenhengene omtales, trolig inspirert av Lefebvre, som det demokratiske rommet som bærer den norske demokratiske tradisjonen. Dette synet står (slik tilfellet er når det gjelder spørsmålet om rivning / ikke rivning av Y-blokken) opp mot en kritikk av det modernistiske byrommets evne til å tilpasse seg en etablert urban kontekst.

Prosjektet arbeider altså med en hard flate der vegetasjon i hovedsak opptrer som bytrær og i form av hager i de nedsenkede atriene. Grubbegata åpnes på nytt og kommer til å ha personalinnganger til alle de nye bygningene. Gata framstår som en passasje gjennom en serie av åpne rom som åpner seg henholdsvis mot øst og vest. Akersgata opprettholdes også som gate med adgang for biler, og den framstår med samme karakter som i dag, men noe endret av pullerter og andre sikringsanlegg som skal sikre at biler ikke kjører inn på flaten.

7  Trafikk og logistikk

Forslaget redegjør ikke grundig for trafikk- og logistikkløsninger. Rampene til Ring 1 fjernes. Ring 1 senkes, og lokket tas vekk for å gi nytt liv til Arne Garborgs plass. Plassen reetableres som bilfri på samme høydenivå som plassen foran Høyblokken. Hvilken bruk som forutsettes i Møllergata, Akersgata og Hospitalsgata, er ikke gjort rede for, men komiteen antar at gatene inn mot sentrum har blandet trafikk. Dette innebærer også trolig at kollektivtrafikken kan følge disse rutene, og at sykkeltrafikken gjør det samme. Grubbegata opprettholdes sammenhengende gjennom området. Prosjektet åpner for flere mulige tverrforbindelser mellom øst og vest, også gjennom den åpnede nordre armen av Y-blokken. Gangforbindelse gjennom Høyblokken blir reetablert. Nytt parkeringsanlegg er foreslått bygget under Youngstorget.

8 Sikkerhet

Forslaget reduserer arealbehovet i programmet og utvider samtidig den tilgjengelige tomta for utbygging i første fase. Ved hjelp av et mindre byggeprogram, oppnår man med studentforslaget en større avstand fra offentlig tilgjengelig kjørbar vei til RKV-byggene. Simuleringer viser at skadeomfanget er redusert i forhold til de øvrige prosjektene i parallelloppdraget. Likevel er bebyggelsen utsatt – særlig knyttet til Ring 1, som teamet har foreslått å senke under dagens trasé. Løsningen er spesielt utfordrende fordi Y-blokken bevares og bygges om over tunneltraseen. Kjøretøybarrierer er vist som pullerter mot gatene, men barrierer er ikke bearbeidet eller utredet videre.

AHO har foreslått tre publikumsresepsjoner. To er plassert i hovedvolumer, og løsningen er utfordrende med tanke på sikkerhetstruende hendelser. Den ene inngangen ligger ved Høyblokken og den andre i et nytt bygg nord i planområdet mot Kristparken. Den tredje er plassert i Møllergata 19, der mange av forslagene viser hovedinngang fra øst. I delen av Y-blokken over Ring 1 foreslås også et galleri. Den todelte bruken av Y-blokken – sikret / ikke sikret – i det omfanget som er foreslått, kan gi sikkerhetsutfordringer.

Post- og varemottak er plassert i den gamle brannstasjonen med innkjøring fra Møllergata/Hospitalsgata. Vareleveringen vil foregå i bakgården, og sikkerhetskontrollen er tenkt utført i planområdet. Plasseringen relativt sentralt i planområdet er praktisk med tanke på logistikk, men uheldig rent sikkerhetsmessig. Stedet er også dårlig egnet for å skape plass for ventende og for en eventuell snuplass for avviste kjøretøy.

Det er foreslått parkering for VIP-biler og av- og påstigningssoner for VIP på gateplan i Akersgata og Møllergata. Løsningen er ikke skjermet. Prosjektmaterialet viser ikke parkeringskjellere inne i planområdet. Studentene har foreslått parkeringskjeller under Youngstorget. Det kan være mulig å benytte grunnen under Youngstorget til parkering, da fortrinnsvis for tjenestebiler, men dette må utredes nærmere.

9 Miljø

Prosjektet har framhevet miljøgevinsten av bevaring framfor rivning og nybygging. Utover dette har ikke prosjektet beskrevet tiltak som kan gi en høy miljøprofil. Dette lar seg imidlertid gjøre i videre bearbeiding.

10 Kulturminnevern

Studentforslaget går ut over programmet og velger å bevare Y-blokken i tillegg til H-blokken, G-blokken og Møllergata 19. I tillegg bevares bebyggelsen langs Møllergata.

Prosjektet kan likevel ha negativ innvirkning på kulturminnene i og nær planområdet. Y-blokken påbygges med to etasjer, og fløyen mot nord gjøres om til en arkadelignende struktur som skal fungere som minnested for 22. juli. Dette løser enkelte av problemene knyttet til sikkerheten over Ring 1, men påbygget endrer Y-blokkens proporsjoner og fører til at Viksjøs tilsiktede kontrast mellom den vertikale H-blokken og den lave, horisontale Y-blokken etter Evalueringskomiteens vurdering svekkes.

For å dekke opp deler av romprogrammet etableres det fem lamellblokker som i form og størrelse kan oppfattes som parafraser over Høyblokken. Evalueringskomiteens mener at dette kan svekke den særegne opplevelsen av Høyblokken og derfor virke mot prosjektets uttalte intensjon om å bevare regjeringskvartalet fra før 22. juli. Blokken i forlengelsen av Y-blokkens østre fløy som AHO-prosjektet henter fra en skisse av Viksjø, ender asymmetrisk på Møllergata 19 og skaper en ubehagelig og uavklart fondvegg på Youngstorget.

Prosjektet foreslår å bevare Hovedbrannstasjonen, som har åpenbare arkitektoniske kvaliteter. Mens brannstasjonens vestfasade tidligere markerte endringen i Grubbegatas retning, gjør det rasterlignende planleggingsmønsteret at brannstasjonen stikker umotivert fram i den rettlinjede Grubbegatas fasadeliv.

Studentene argumenterer i sitt prosjekt sterkt for at verneverdiene i regjeringsområdet på Hammersborg i høyere grad er knyttet til «democratic space» – altså den åpne geometrien i byrommene omkring statens bygninger – enn til de spesifikke bygningene. Komiteen forstår argumentasjonen, men finner den, som tidligere omtalt i kritikken, noe «villet».

11 Gjennomførbarhet og kostnader

Nybyggene er bygningsmessig sett enkle. Prosjektet innebærer betydelig utgraving for underetasjer og fører til vesentlige kostnader ved rehabilitering og påbygging av eksisterende bygninger (Y-blokken).

Studentforslaget tar i bruk hele området i første trinn, og dette fører til nødvendig innkjøp av tomtegrunn og høye tomtekostnader. Prosjektet innebærer også store følgekostnader knyttet til Ring 1. En intensjon i programmet er at samhandlingen internt i statsforvaltningen stimuleres og driftskostnadene bli senket med et integrert RKV. Studentforslagets oppdelte løsning gir få stordriftsfordeler i drift og logistikk.

12 Prosjektet som grunnlag for reguleringsplanlegging

Forslaget oppfyller ikke programmets areal- og sikkerhetskrav og kan derfor ikke legges til grunn for reguleringsplanen. Dersom studentprosjektet skal være et reelt alternativ i valget av framtidig bystruktur og arkitektur, må det gjøres helt vesentlige endringer i programmet for utbyggingen.

View all news »

Leave a Reply