AHO Logo

Blog: Urbanism and Architecture – Karl Otto Ellefsen

AHO
AHO

10 Råd til Regjeringen

Ideen om å samlokalisere departementer og regjeringskontorer på Hammersborg er god. Men krever både revisjon av program og valg av noen tydelige prinsipper og ideer som kan være styrende for det videre arbeidet.   (Aftenposten kronikk d. 20.6.2015 )

pilene-ks1-ks2

Illustrasjon: Statsbygg

Parallelloppdraget med seks utkast til nytt regjeringskvartal, utlyst av Statsbygg, viste seg å være en overveldende opplevelse for store deler av norsk offentlighet. Evalueringskomiteens påpeking av resultatet som for høyt, for stort og for tett, er blitt møtt med lettelse. Noen mener at kritikken bør ta livet av hele ideen om samlokalisering av regjeringslokalene, men dette var ikke evalueringskomiteens intensjon.

Undertegnede var medlem av komiteen. De neste 10 rådene til Regjeringen er ikke i strid med komiteens anbefalinger, men synspunktene er utviklet videre og spisset.

1) Regjeringen bør gå videre med planene om å samle departementer og regjeringskontorer på Hammersborg. Ideen er god og gir mulighet for både å styrke samhandlingen i statsforvaltningen og å effektivisere det daglige arbeidet. Lokaliseringen er utmerket; i det historiske regjeringsområdet, nær Stortinget, midt i Oslo sentrum og nær alle regionale, nasjonale og internasjonale kommunikasjonslinjer. Plass er det også, dersom man besinner seg noe.

2) Revider og reduser programmet for første etappe av utbyggingen. Programmet beregnet for stort. ”Alle” departementer kommer aldri til å bli flyttet til Hammersborg. Antall departementer og tallet på ansatte i departementene er heller ingen fast størrelse. Vektfordelingen mellom departementer og direktorater kan komme til å endre seg, og digitaliseringen vil endre både arbeidsmåte og forholdet mellom hjem og arbeidssted. 100 prosent tilstedeværelse (alle alltid til stede og ingen bruker felles arbeidsplasser) som ligger til grunn for programmeringen, er uhyre høyt. 25m2 brutto pr. arbeidsplass er også et svært generøst tall. Man planlegger ikke kontorer på denne måten i dag.

3) Sikkerhetskravene må nyanseres. Planleggingen har tatt utgangspunkt i de samme sikkerhetskravene for hele regjeringsstrukturen. På den annen side er det først og fremst regjeringsfunksjonen som skal sikres. Trolig finnes det kjernefunksjoner og kjernepersonell som har større sikringsbehov enn andre. Selv etter 22. juli 2011 bør det være mulig å definere flere funksjoner og arbeidsplasser i regjeringskvartalet på grunnlag av de samme sikkerhetsbehovene som bør gjelde for alle andre som arbeider i byen.

4) Slike vurderinger fører til at gjenbruk av bygninger kan diskuteres ut fra noe andre forutsetninger. Dette gjelder både bygninger som i dag brukes til regjeringsfunksjoner og bygninger som er i privat bruk. R6 ble ferdig rehabilitert med nybygg i 2012 og inneholder brutto 20 000 m². R5 mot Akersgata sto ferdig i 1996 og inneholder brutto mer enn 40 000 m². Vi snakker altså om betydelige arealressurser i bygninger som i dag huser departementer selv om både R5 og R6 grenser til andre bygninger og ligger nær åpen og biltrafikkert vei (Ring 1).

5) Visjonen bør revideres til å dreie seg om to eller tre velfungerende regjeringskvartaler. Regjeringen og Statsbygg har sett for seg regjeringskvartalet som ett kompleks med én publikumsinngang, og én kontrollsone nær fellesfunksjoner. Intensjonen om en effektiv maskin synes å ha stått sterkt. Høyere grad av gjenbruk av bygninger gjør avstandene større, Ring 1 vil også dele aktuelle utbyggingsområder mellom Grubbegata og Møllergata i to. Anleggene må selvfølgelig knyttes sammen under bakken, men tilby egne resepsjoner, fellesfunksjoner og publikumsfunksjoner. Parken og bygatene binder det hele bymessig sammen.

6) Reguleringsplanen som Statsbygg nå skal lage bør være grov og klarlegge arealbruk, gi rammer for utnyttelsesgrad og vise fremtidig gatemønster. Planen skal først og fremst ta vare på Regjeringens interesser og avveie disse mot byens interesser. Planen skal gi grunnlag for eventuelle grunnkjøp og mulig erstatningsplikt, og den skal være en del av utgangspunktet for arkitektkonkurranser.

7) Ring 1 må utredes separat. Denne innerste av de tre ringene i Oslos transportsystem kan ikke stenges, kun modereres (avkjøringene), rehabiliteres/sikres eller til og med flyttes. Dersom prosjektet ikke begrenses til kutting av ramper og rehabilitering er det komplekst, dyrt og vil ta masse tid. Utbyggingen av regjeringskvartalet kan ikke gjøres avhengig av beslutninger om Ring 1, men krever tilstrekkelige avklaringer for at områder over ringen (Regjeringsparken) kan gjøres i stand.

8) Bygg Regjeringsparken etter en arkitektkonkurranse. Ideen om en Regjeringspark som strekker seg sammenhengende fra plassen foran Høyblokken helt opp til Kristparken, er lansert i fire av parallelloppdragene. Parken er et monumentalt og representativt grep som ”iscenesetter” regjeringskvartalene og peker ut området som spesielt i byen.I parken møter forvaltningen byen og befolkningen. Noen vil foreslå å bygge i parken for å øke tilgjengelig tomtegrunn. Dette vil gjøre det arkitektoniske grepet for området utydelig og vanskeligere å følge opp i senere prosjekter. La dere ikke friste av kortsiktige arealgevinster, men grip den gedigne muligheten parken representerer ved å utlyse en internasjonal konkurranse om landskapsarkitektur midt i Oslo.

9) Innby til arkitektkonkurranse om regjeringsbygningene mellom Grubbegata og Møllergata. Bortsett fra avklaringer om høydebegrensninger, vurderinger av kapasitet og advarsel mot ropende ikonografi, ga parallelloppdragene få føringer om fremtidig arkitektur. Spørsmålet er fortsatt åpent. En ny konkurranse vil dreie seg om bymessig organisering, intern organisering, bygningstyper og arkitektonisk uttrykk. En vellykket konkurranse krever et presist og detaljert program. Nå dreier det som om valg av arkitektur og arkitekt, ikke om utveksling av ideer.

10) Legg forholdene til rette for ytre sikring av området. Vurdering av behov for sikring førte til at Evalueringskomiteen anbefalte ytre perimetersikring slik at et relativt stort byområde (Møllergata med sidegater, Akersgata) stenges for ikke-kontrollert biltrafikk. Dette er et dramatisk tiltak med store bymessige konsekvenser. Likevel må det planlegges med muligheten for at tiltaket kan bli nødvendig. Dette vil føre til at regjeringskvartalene får karakter av et institusjonsområde; et åpent og tilgjengelig byområde og rekreasjonsområde, men med restriksjoner på hvilke virksomheter som kan lokaliseres der og med kontroll av varetransport.

View all news »

Leave a Reply